Korleis bli amatørastronom?
Mange omsyn å ta før ein kjøper teleskop
Sjølv om det astronomiske miljøet i
Norge er "lite" og oversiktleg, finns det eit stort antal
personar som observerer stjernehimmelen regelmessig. Mange av disse
disponerar eige teleskop og er amatørastronomar. Nokre kjem endå
lenger. Dei bygg seg eit eige observatorie. Men, for nybyrjaren som har
fatta interesse for verdensromet etter å funne inspirasjon gjennom ei
bok, internett eller på annan måte, vil spørsmålet om kjøp av ein
astronomisk kikkert eller teleskop, før eller seinare melde seg. Og då
er det ikkje så lett åvite kva slags teleskop ein skal velge.Fordi det
første teleskopet ofte vil vere heilt avgjerande for nybyrjaren vidare
interesse for stjernehimmelen,bør nybyrjaren alltid først spørje
erfarne astronomar før ein kjøper, som kan gi gode råd om kva ein bør
kjøpe og ikkje kjøpe. Først då kan ein være sikker på at det er det
rette teleskopet ein kjøper. Noko generell oppskrift finns ikkje. Kva
slags teleskop som er det rette for nybyrjaren, avheng også av kva
vedkomande er mest interessert i å observere på stjernehimmelen, og om
instrumentet skal vere transportabelt eller permanent oppstilt. Når
nybyrjaren først skal bruke pengar på sitt første teleskop, bør
vedkomande ha klart for seg at det kanvære lurt å innvestere pengane i
noko som gir mest mulig att for pengane. Med andre ord, eit teleskop
som ein kan ha glede av i mange år. Men, då må ein også betale meir for
det. Då nyttar det ikkje å springe til butikken for å kjøpe disse
billige kikkertane med 60-70 mm åpningsdiameter, som finns i dei fleste
optiskeforetningane. Slike landskap-kikkertar blir for små og innfrir
ikkje heilt forventningane på stjernehimmelen. Det nybyrjaren bør sjå
etter, er eit linseteleskop med ein åpningsdiameter helst på 90-100 mm
eller større eller eit speilteleskop som har har ein åpningsdiameter på
minst 150 mm. Det er først då stjernehimmelen byrjar å åpne seg.Slike
teleskop kan ein få kjøpt hos importfirma her i Norge. Ein billegare
måte, er å bestille teleskopet frå forhandlar i USA.
Linse teleskop
Linseteleskopet
(refraktoren) fungerar slik at lyset blir brote i ei linse som vi
kallar for objektiveti kikkertrørets fremste del, og dannar eit
brennpunkt (fokus) i andre enden av kikkertrøret, der eit
okularforstørrar bildet. Slike linseteleskop leverast med altasimut
eller ekvatorialmontering og regulerbart stativ med manuell
finjustering av bevegelsane. Ei ekvatorialmontering gir brukaren fleire
mulegheiter men er noko dyrare enn altasimutmonteringa, men til
gjengjeld er eit linseteleskop med altasimuthmonteringa lettare å
transportere. Linseteleskopet er dessutan utstyrt med ein liten
søkekikkert som gjer det lettare å finne fram på stjernehimmelen. Eit
godt linseteleskop bør helst ha ein objektivdiameter på 90-100 mm. Med
eit slikt linseteleskop kan du m.a. sjå skybanda på Jupiter, observere
ringane kring Saturn, dei mest lyssterke stjernehopane i Melkeveien og
dei lyssterkaste galaksane.
Speil teleskop

Speilteleskopet
(Newton-reflektor) fungerar på den måten, at lyset blir reflektert inn
mot eit parabolskhovedspeil i botnen av teleskopet, som samlar lyset og
kastar det tilbake mot eit 45 grader skråstiltplanspeil. Planspeilet
som sit i fremste delen av teleskopet, sender det reflekterte lyset ut
til eit okular på utsida av teleskopet. Fordelen med eit speilteleskop,
er at det gjer det lettare å observere, samanlikna med andre typer
teleskop. Grunnen til det, er okularet si plasering langt framme på
teleskopet.Speilteleskop samlar meir lys og er billigast i høve til
storleiken. Men, samanlikna med andre typer teleskop, krev
speilteleskopet meir vedlikehald for at optikken skal yte maksimalt,som
etterjustering av speila fordi dei kan kome ut av opplinjering. Med
litt trening går det greit å utføre ei slik opplinjering av dei to
speila, slik at dei står vinkelrett på den optiske aksen.Speilteleskop
er eit all-round teleskop, og er velegna for alle typer objekt,
spesielt for observasjonarav lyssvakare objekt som galaksar og tåker.
Eit 200mm (8 tommar) eller 250 mm (10 tommar) med ekvatorialmontering,
er eit passe stort teleskop for nybyrjaren. Mindre speilteleskop, enn
150 mm blir i minste laget til slike observasjonar .
Cassegrain teleskop

Schmidt-Cassegrain
er svært populært teleskop blant amatør-astronomane. Ein av grunnane
til det, er konstruksjonen som gjer dei kompakte, og at sjølv store
teleskop av denne typen er transportable. Ein annan fordel med å velge
eit Schmidt-Cassegrain-teleskop, er at disse teleskop har lang levetid,
fordi det optiske systemet er lukka av ei sfærisk korreksjonslinse
foran lysåpninga. Dermed treng ein ikkje å fornye det optiske
overflatebelegget, slik ein må gjere med dei åpne teleskop systema.
Schmidt-Cassegrain teleskop brukar både linser og speil i det optiske
systemet. I motsetning til Newton-reflektoren sekunderspeil, som sender
lyset frå hovedspeil ut til okularet på sida av teleskoprøret,
har Cassegrain-teleskopet eit konveks sekunderspeil som sender lyset
gjennom eit hol i sentrum av hovedspeilet til okularet som er plassert
bak på teleskopet. Det er sekunderspeilet si form som gjer at bildet
blir forstørra og brennvidda blir forholdsvis lang i forhold til lengda
på teleskoprøret. Ein av fordelane med dette, er at teleskopet tek
mindre plass enn t.d. det ein Newton-reflektor ville ha gjort. Ei
ulempe med denne okularplasseringa bak, er at Schmidt-Cassegrain
teleskopet ikkje er så gode å observere med som eit Newton-teleskop,
som har okularet langt framme på utsida av teleskoprøret.
Maksutov Cassegrain teleskop

Eit
Maksutov-Cassegrain teleskop er ei forbetra utgåve av
Schmidt-Cassegrain teleskopet, utstyrt med ei
menisk (sterkt kurva) tjukk linse i staden for ei asfærisk
korreksjonslinse. På Maksutov-Cassegrain teleskopa er sekunderspeilet
"lagt" på denne sterkt kurva korreksjonslinsa. Liksom
Schmidt-Cassegrain teleskopet, har dette teleskopet den fordelen at
optikken er beskytta og er lett å bruke. Maksutov-Cassegrain teleskop
gir bilde av svært høg kvalitet og kontrast og tåler høg forstørrelse.
Eit vanleg begynnar teleskop av denne typen er eit med 100-150 mm
åpningsdiameter.
Dobson teleskop

Dobson-teleskopa
er både populære, og enkle i måten dei fungerar og er bygd opp på.
Ingen andre teleskop
gir amatørastronomane så mykje lysåpning for pengane. Eit
Dobson-teleskop er alt-asimut, der høgde-aksen (altitude) gir ein opp
og ned bevegelse, medan asimut-aksen er for dreining av teleskopet til
begge sider. Dobson-monteringane er stabile og lette å sette opp.
Sjølve teleskopet kviler på eit par roterande hjul og friksjonslager,
medan monteringa er ei kasse som roterar på ei botnplate omkring
asimut-aksen. Dobson-teleskopa har vanlegvis inga motordrift eller
fininstillingar og må bevegast manuelt ved å ta tak i teleskoprøret. I
dei seinare år, har fleire produsentar, kome på marknaden med
Dobson-teleskop med høg optisk og mekanisk kvalitet til rimeleg pris.
Med digitale encodarar og datatyrt handkontroll, kan ein idag få kjøpt
slike teleskop som har innstilling til fleire tusen objekt i databasen.
Eller ein kan velge å bygge alt sjølv. Ei såkalla GOTO er også mulig,
slik at ei datamaskin og to motorar bevegar teleskopet
dit du vil, og samstundes følger objektet. Men, lysåpninga er det
viktigaste. Med eit 8-10 tommar eller større Dobson-teleskop, kan ein
observere både galaksar og andre fjerntliggande objekt i universet.